NHO-sjef Ole Erik Almlid var tydelig i sin tale på NHOs årskonferanse: Norge har lyktes med mye, men vi må erkjenne at vi henger etter våre naboland i Norden på en del områder, og særlig når det kommer til innovasjon og vekstevne. Dette kan jo gjøre oss nedstemt. Men det må ikke være sånn. Vi kan velge å handle.

Tenk dere en verden med internasjonalt samarbeid, en regelstyrt verdensorden og en åpen, global handel som blomstrer. I disse dager virker dette ganske fjernt.

Verden har endret seg:

• Globalisering og frihandel erstattes med proteksjonisme og handelsmurer.
• Sikkerhet og beredskap er en mer akutt problemstilling – også i Norge og ikke minst i Nord-Norge.
• Og Europa taper konkurransekraft tilUSA og Kina, særlig på teknologi. 

Dette skjer mens det er krig på europeisk jord og liberale demokratier er under press.

Når Europa preges av svak vekst, henger etter teknologisk og er mer sårbare i forhold til USA og Kina – hvordan står det så til med oss i Norden og i Norge? Det er ingen tvil; Norge har lyktes med mye. Vi er ett av verdens rikeste land. Vi har lav ledighet og et organisert arbeidsliv med et velfungerende partssamarbeid. Vi er et tillitsbasert samfunn – hvor blant annet redaktørstyrte medier er et bolverk mot mistillit og desinformasjon. Tillit er ett av våre fortrinn når vis kal løse store oppgaver som krever samarbeid og kompromisser.

Men samtidig som mye er bra, må vi erkjenne at vi henger etter våre naboland i Norden på en del områder, og særlig når det kommer til innovasjon og vekstevne. Vi har spurt våre medlemsbedrifter – dere – om å skåre landene i Norden på ulike områder. Bedriftene sier at svenskene er suverent best på nesten alt, både forskning og innovasjon, vekstselskaper, konkurransekraft og skattesystem. Bedriftene oppfatter oss som dårligst i Norden på de samme områdene.

Dette er i tråd med vår egen rapport Veien til vekst, som vi lanserte i høst – den såkalte "Draghi på norsk". Der så vi blant annet at:

• Norge bare har 10 % av topp 50-selskapene med størst markedsverdi i Norden.
• Vi har dårligere tilgang på venturekapital.
• Vi har færre studenter innenfor realfag og tekniske fag enn våre nordiske venner.

Særlig sliter vi med å få fotfeste ide nye teknologiske vekstnæringene.

• Finland har mer enn dobbelt så mange patentsøknader per innbygger som i Norge.
• Sverige har 6 ganger så mange topp 200-universiteter.
• Danmark har 10 ganger så mange av de mest forskningstunge selskapene i verden.

Alt dette kan jo gjøre oss nedstemt. Men det må ikke være sånn. Vi kan velge å handle. Vi kan lære av andre land, ikke minst av våre naboland, på områder de er bedre enn oss.

[OPT-IN]

Og så skal vi også dyrke det som er våre styrker. Vi har bedrifter som er verdensledende – for eksempel i maritimt, offshore, industri, sjømat, finans. Og flere av disse bedriftene går nå sammen og lanserer en felles KI-satsing som skal styrke Norges posisjon som teknologinasjon og gi økt verdiskaping, digital autonomi og sikkerhet. Vi har også et reiseliv som er attraktivt for stadig flere utenlandske turister.Vi har vært dyktige til å forvaltevåre naturressurser. Alt dette skal vi selvsagt byggevidere på. Bedrifter og private eiere skal fortsatt bidra til vekst og arbeidsplasser i hele landet.

Så skal naturligvis politikken også bidra til at vi lykkes. Politikk er menneskeskapt. Vi kan velge å gjøre noe med de utfordringene jeg har pekt på i dag.

Vi kan velge å gjøre noe med tilgang på kapital.

Skal vi lykkes med innovasjon, med å kommersialisere forskning, få til vekst – da er økt tilgang på risikokapital avgjørende. Et mulig skatteforlik må bygge oppunder privat eierskap. Vi trenger lavere eierbeskatning.

Vi kan velge å bygge ut mer energi.

Vi trenger mer fornybar kraft og nett til nye virksomheter, til etablerte virksomheter, til grønn omstilling. Og vi trenger det raskt – kraftunderskuddet nærmer seg.

Og vi kan velge å forenklehverdagen til små og store bedrifter.

Altfor mye kapasitet går med til byråkrati som burde ha vært brukt til innovasjon og utvikling. Vi har mange forslag til hvordan. Men la meg ta det mest åpenbare: Det bør være forbud mot at myndighetene ber om samme opplysninger flere ganger. Det må holde med en gang.

Samtidig; Lavere eierbeskatning, mer kraft og nett og mindre byråkrati er ikke nok hvis vi ikke har markedsadgang.

Vi trenger adgang til etablerte og nye markeder, der Europa er det viktigste. Da må vi styrke EØS-avtalen. Den må være grunnlaget for å komme tettere på EU. Og vi må utvikle samarbeidet utover EØS-avtalen. Det så vi tydelig i høst med ferro-saken.

Hvorfor snakker vi så mye om konkurransekraft, vekst og næringslivets rammevilkår?

Jo, fordi: Tenk deg et land som er verdens mest attraktive å investere i. Et land som er i tet på innovasjonskraft, entreprenørskap og verdiskaping. Tenk deg et land hvor det er enkelt å være jobbskaper, der heltene er private eiere og unge gründere satser. Tenk deg land hvor lokalsamfunn blomstrer fordi små og store bedrifter lager produkter, tjenester og løsninger som verden og beredskapen vår trenger.

Tenk deg at dette er Norge.